Halvorlig talt

Erik Solheim sier i dagens VG at han savner folkelig press foran klimatoppmøtet og at han føler seg aleine når han snakker om klima.

Solheim er ikke den eneste som undres over dette. Aldri har klima-kunnskapen vært større blant folk flest. Media gjør faktisk mye for å informere, og likevel er engasjementet som Solheim beskriver; tilnærmet dødt.

Forklaringer? Tja, det er i hvert fall ikke vanskelig å finne teorier:

Det går for seint
Endringene som skjer er dramatiske, men de kan ikke merkes på direkten. Ekstremvær idag har kanskje med klimaendringer å gjøre, men det kan også være tilfeldig. Og klimatiltak som kjempes igjennom idag, har gjerne store personlige og politiske kostnader. Men gevinsten kommer langt inn i fremtiden. De som kjemper slaget, får bare kostnaden, ikke gevinsten.

Hodet i sanden
Det ER hyggeligere å tenke på noe annet enn problemer! Særlig når problemene ikke er direkte synlige og merkbare i nuet, men kanskje kommer en gang i framtiden. Dessuten vil de ramme andre (først). Dessuten, er det ikke fortsatt noen som mener at problemet ikke er menneskeskapt? La oss tenke på noe annet.

Mangel på kunnskap
Som nevnt innledningsvis, dette burde ikke være et problem i dagens Norge. Det er rikelig tilgang på informasjon gjennom media. Men i dagens mediasamfunn, er det helt frivillig om man ønsker å ta til seg kunnskap. Nå kan man velge å la seg underholde 24 timer i døgnet, om man skulle ønske. Dataspill, Jakten på kjærligheten, ukeblader, og TV-serier i bøtter og spann står klar til å fylle tiden. Mange velger å fylle tiden med visvas, og mangler derfor kunnskap.

Tabu #1
At klima og befolkningseksplosjonen henger sammen er velkjent, men snakkes lite om. I den vestlige verden er det mer politisk korrekt å mene at det må fødes fler, slik at det skal blir noen som steller de eldre i fremtiden. Overfor den fattige delen av verden, er det heller ikke vanlig å predike fødselskontroll. U-land er generelt skeptiske og mistenksomme til initiativ fra rike land, og mener at dette er indre anliggender. Altså lar man saken ligge, og verdens befolkning øker med 90 millioner i året, og mer for hvert år.

Tabu #2
Klima og mat henger også nøye sammen, men er heller ikke noe yndet tema blant folk flest. Et overveiende animalsk kosthold, som vi bl.a. praktiserer i vesten, medfører voldsomme klimautslipp og binder kollossale områder til jordbruk og husdyrhold. Men å sette spørsmål ved dette, det ønsker vi ikke! Eller? Istedet går utviklingen motsatt vei: Indere og kinesere er på god vei til å adoptere vestlige matvaner. Konsekvens: økt kjøttforbruk og dertil hørende kostnader for miljøet.

Eirik Solheim har dessverre rett. Folk flest er ikke engasjert. I hvert fall ikke nok. Derfor ble alle med miljøengasjement skuffet over stortingsvalget i september. Da stemte folk på Jens eller Jensen, og miljøpartiene sto igjen som skygger av seg selv.

For min del blir jeg desto mer imponert over Eirik Solheim og andre miljøpolitikere, som tar belastningen med å gå foran folket. Dere trengs!

Hybridbil med redusert avgift.

Skatter og avgifter er en av de beste virkemidlene politikerne har for å endre vår adferd. Jeg synes at man burde gå langt mer radikalt til verks, men OK, nå skjer det i hvert fall noe positivt: Bilavgiftene innrettes nemlig i stigende grad slik at biler med lave CO2-utslipp blir billigere. SUVer og andre biler med store utslipp får høyere avgifter.

Det er ingen tvil om at dette vil vri forbruket mot en mindre forurensende bilpark. Flott, det er en fin start!

Samme prinsipp må følges opp på andre områder. Jordbruket står for eksempel for en ekstremt stor andel av CO2-utslippene i verden. Derfor bør produksjon av matvarer som forårsaker store utslipp avgiftsbelegges. Forenklet: Sørg for at kjøtt blir dyrere og grønnsaker billigere. Dette vil være godt for både klimaet og for folkehelsa.

Sammenhengen mellom kjøttforbruk og utslipp av klimagasser er vel kjent. Det skyldes ikke minst at enorme områder regnskog er hugget for å gi plass til storfeproduksjon. Dette alene er beregnet å stå for utrolige 17% av verdens klimagassutslipp, verre enn hele transportsektoren.

Økt velstand fører med seg økt kjøttforbruk i mange land. Et tydelig eksempel er Kina. Fra 1961 til 2002 økte det gjennomsnittlige kjøttforbruket i Kina fra 3,6 kg til 52,4 kg! Kina står nå for halvparten av verdens forbruk av svinekjøtt.

Man forventer kanskje å finne biffelskende amerikanere på toppen av kjøttspiserligaen. Men nei! USA med sin 124,8 kg må se seg grundig slått av danskene faktisk! I Danmark lå nemlig kjøttforbuket på 145,9 kg.

Norge hadde i 2002 et kjøttforbruk på 61,7 kg, en økning fra 37,8 i 1961. Nederst på listen finner vi Bangladesh med 3,1 kg og Bhutan med 3.

I likhet med oss nordmenn, liker danskene å fremstille seg som miljøvennlige. De satser på utbygging av vindmøller og mye annet bra. Men FN-statistikken fra 2004, tyder imidlertid på at danskene har lang vei å gå! En dansk matmeny for verdens befolkning er ganske enkelt ikke mulig verken av hensyn til tilgjengelig jordbruksareal, og andre miljøhensyn.

Hva med å bytte ut en hakkebøf i uka med et vegetar-måltid? Bare som en liten start.

Statistikken: Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), FAOSTAT on-line statistical service (FAO, Rome, 2004)

En gjennomsnittsborger i USA er ansvarlig for 3 ganger så store CO2-utslipp som en danske. Begge lever komfortable liv i hvert sitt rike industriland. USA-borgerens utslipp ligger skyhøyt over også andre europeeres utslipp.

Er europeere mye mer miljøbevisste enn amerikanerne? En amerikansk journalist har bodd flere år i Europa. Hun mener at årsaken er langt mer sammensatt. De europeiske samfunn er gjør det langt enklere å oppføre seg miljøbevisst enn i USA. I Europa finnes det bl.a. en infrastruktur som ofte gjør det enkelt å benytte seg av offentlig kommunikasjon. I USA er ofte privatbil eneste tilgjengelige transportalternativ.

Journalisten peker også på andre historiske årsaker til at europeerne bor i mindre hus, forbruker mindre, og produserer mindre avfall en amerikanerne.

Les mer om dette i en interessant artikkel.

Den voldsomme mobiliseringen på grasrotnivå - ikke minst på nettet - skal ha vært en viktig årsak til Obamas valgskred i USA sist høst.

Flere politikere har blogget i Norge i noen år, og foran lokalvalget for to år siden kom flere av politikerne på banen. Men alle var ikke like heldig med sine forsøk, og fikk kjeft for det. Denne gang har jeg inntrykk av at partiene har forberedt seg og sine partiledere bedre. Twitter er kommet til for fullt, og er i eksplosiv vekst. Selv har jeg bare vært på twitter i en drøy uke, men jeg ser jo at toppolitikerne er der, og at de faktisk tar dette på alvor!

Et godt eksempel: Steinar Olsen utfordrer partilederne om klimakrisen i et blogginnlegg, og sender utfordringen via twitter. Bare timer etterpå har Erna Solberg svart utførlig på vegne av Høyre, og ikke lenge etterpå følger Lars Sponheim og Kristin Halvorsen opp på vegne av sine partier.

Jeg tror partienes innsats på nettet vil bli lagt merke til av mange denne gang. Kanskje blir det avgjørende i en tett valgkamp!

Politikere jeg har lagt merke til har stor aktivitet på twitter de siste dagene: Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Kjetil Solvik Olsen, Kristin Halvorsen.

Lite og ingenting på denne bloggen er planlagt. Den ble startet i mars 2007 som et eksperiment. I halvannet år holdt jeg koken ganske kontinuerlig. Underveis fulgte jeg andre lesverdige blogger, og oppdaget at noen gadd å følge med på det jeg skrev også.

Pausen som inntraff i august 2008, var heller ikke planlagt. Jeg kunne liste opp mange grunner til at det ble slik, men det er ikke så farlig. Bloggen skal være et overskuddsfenomen. I det øyeblikk man ikke har overskudd eller tid, så bør man heller ikke skrive.

Nå er det snart valg og spennende tider. Bloggen får kanskje nytt liv, i hvert fall for en stund.

Landbruket står for en stor del av presset på miljøet i form av forurensning, klimautslipp, vannforbruk og arealbruk.

Derfor er det tankevekkende at så mye av den produserte maten aldri kommer til nytte. I USA går hele 40% av maten som produseres til spille.

Journalisten Jonathan Bloom skriver bok om temaet, og dessuten en lesverdig blogg: Wasted Food.

Samferdelsdeparementet i USA melder at forbruket av drivstoff synker for 8. måned på rad. Årsaken er en kombinasjon av rekordhøye oljepriser, og at landet nå befinner seg i en resesjon.

Amerikanerne kjører mindre, og de kjøper mer bensinøkonomiske biler, og noen går over til offentlig transport.

Olje-etterspørslen sank så mye som 800.000 fat per dag i første halvår i år, og det er faktisk den største nedgangen i forbruket siden 1982.

Isolert sett høres dette ut som gode nyheter for miljøet, men det må nok mer grunnleggende endringer til i et land som i nesten ekstrem grad har basert persontransporten på privatbilisme.

USA trenger å endre sin infrastruktur, sitt bosettingsmønster, og sin energiproduksjon for å komme ut av rollen som global miljøskurk. Det er litt av et prosjekt å gå løs på for den nye presidenten som tar plass i høst!

På verdensbasis har oljeprisen steget med 40% på et år. Etterspørselen stiger stadig, men produksjonen klarer ikke å følge med. Resultatet er gitt: Det mest sannsynlige er fortsatt prisøkning.

Men det protesteres allerede nå over drivstoffpriser over hele verden. I mange tilfeller er protestene forståelige. For spanske fiskere var gesjeften allerede lite lønnsom, og øket oljepris var det som skulle til for å gjøre pluss til minus. Lignende eksempler finnes i de fleste land. En logisk refleks hos de som rammes av prisøkningen, er å kreve lavere drivstoffavgifter.

Men bør myndigheter verden over etterkomme kravet om billigere drivstoff? På kort sikt kan det et kan sikkert virke konfliktdempende, men på lang sikt er det svært uklokt. For det første vil man da bare dekke over et grunnleggende problem, nemlig at det er tilbud og etterspørsel som driver oljeprisen. Bare høy pris kan bidra til å skape balanse i markedet.

Enda viktigere: En høy oljepris bidrar til å gjøre alternative energikilder mer lønnsomt. På sikt må alle land tilpasse seg mindre bruk av fossilt brensel, og desto før omleggingen til andre enerikilder starter, desto bedre.

Spanske fiskere protesterer i Madrid.

Bellona, Hafslund og Club de Madrid arrangerer en internasjonal klimakonfearanse 5. og 6. juni. Deltakerlisten er imponerende, og innleggene kan man se direkte eller i ettertid på konferansens nettsider.

Og lørdag 7.6 er det klimakonsert med Madcon, Surferosa, Henning Kvitnes, Kaizers Orchestra og mange mange flere.

Konferansen finner sted på Hafslund hovedgård rett utenfor Sarpsborg sentrum.