Halvorlig talt

På verdensbasis har oljeprisen steget med 40% på et år. Etterspørselen stiger stadig, men produksjonen klarer ikke å følge med. Resultatet er gitt: Det mest sannsynlige er fortsatt prisøkning.

Men det protesteres allerede nå over drivstoffpriser over hele verden. I mange tilfeller er protestene forståelige. For spanske fiskere var gesjeften allerede lite lønnsom, og øket oljepris var det som skulle til for å gjøre pluss til minus. Lignende eksempler finnes i de fleste land. En logisk refleks hos de som rammes av prisøkningen, er å kreve lavere drivstoffavgifter.

Men bør myndigheter verden over etterkomme kravet om billigere drivstoff? På kort sikt kan det et kan sikkert virke konfliktdempende, men på lang sikt er det svært uklokt. For det første vil man da bare dekke over et grunnleggende problem, nemlig at det er tilbud og etterspørsel som driver oljeprisen. Bare høy pris kan bidra til å skape balanse i markedet.

Enda viktigere: En høy oljepris bidrar til å gjøre alternative energikilder mer lønnsomt. På sikt må alle land tilpasse seg mindre bruk av fossilt brensel, og desto før omleggingen til andre enerikilder starter, desto bedre.

Spanske fiskere protesterer i Madrid.

Bellona, Hafslund og Club de Madrid arrangerer en internasjonal klimakonfearanse 5. og 6. juni. Deltakerlisten er imponerende, og innleggene kan man se direkte eller i ettertid på konferansens nettsider.

Og lørdag 7.6 er det klimakonsert med Madcon, Surferosa, Henning Kvitnes, Kaizers Orchestra og mange mange flere.

Konferansen finner sted på Hafslund hovedgård rett utenfor Sarpsborg sentrum.

Biodrivstoff er blitt et omdiskutert virkemiddel i kampen mot klimaendringene. Produksjon av biodrivstoff får skylden for både hugging av regnskog og for økte matvarepriser. I tillegg hevdes det at utslippsreduksjonene i noen tilfeller er minimale i forhold til fosilt brennstoff. Amerikanernes bruk av mais til produksjon av biodrivstoff, skal være spesielt lite effektiv.

Arealbruken ved dyrking av landplanter for biodrivstoff vil nødvendigvis enten gå på bekostning av dagens jordbruksarealer, eller
fortrenge enda mer natur. Heldigvis forskes det også på alternativer som virker lovende. Mikroalger er encellede organismer som lever i vann, og som vokser ved hjelp av fotosyntese. Noen alger inneholder olje, og kan brukes til produksjon av biodiesel. Og alger kan dyrkes på bare en brøkdel av arealet, og likevel produsere samme mengde biodrivstoff.

Produksjon av mikroalger kan også anlegges på områder som ikke egner seg til vanlig jordbruk. Det som trengs er: Vann, sollys, CO2 og varme. Produksjonen kan foregå i lukkede systemer, kalt fotobioreaktorer. En av fordelene med et lukket system, er at vannforbruket kan reduseres kraftig. Noen alger vokser også i saltvann, noen som hindrer press på begrensede ferskvannsressurser.

Som ved de fleste nye energiformer, så kreves det fortsatt forskning og utvikling for å gjøre produksjonen lønnsom. Men uansett: Dette kommer vi til å høre mer om i fremtiden.

Kilde: Klima 3-08 - Alger på tanken.

Bare 40 minutter til fots fra egen stuedør. Da når jeg et sted med utsikt til Hurum, Sandvika, Kolsåstoppen, Lommedalen, Holmenkollen, Oslo sentrum og Groruddalen. Jeg ser spor etter elg over alt, blåbærris i blomst, liljekonvall og fioler. Jeg hører ravn og svartspett. Våren er på sitt aller fineste akkurat nå.

Og siden dette er Norge: Utsikten nytes først i t-skjorte og sol. Så blåser det plutselig opp, og noen snøfjoner farer gjennom lufta.
Det er luksus å ha slike muligheter i nærheten.

Idyllisk skogsvei på Einåsen.

Litt av utsikten.

Gammel suksessformel fungerer fortsatt: Kaffi og brødskiver!

Jeg meldte meg inn i Norges Astma- og allergiforbund for et par år siden. Tanken var først og fremst å støtte en organisasjon som gjør et nyttig arbeid. Som allergiker tenkte jeg at et medlemskap kanskje kunne gi meg noe nyttig informasjon også.

Men gradvis har jeg blitt mer og mer skeptisk til NAAF, og særlig deres metoder for Ã¥ skaffe seg inntekter. Et TV-program for en stund siden avslørte hvordan NAAF gjorde bruk av hensynsløs “telefonterror” for Ã¥ selge lodd til eldre og forsvarsløse mennesker. Uansett hvor godt formÃ¥let er, dette er uakseptabelt, NAAF!

Så noen egne erfaringer: For en stund siden mottok jeg adressert reklame til meg selv fra uventet hold. Da viste det seg at NAAF hadde solgt adressen min for å tjene penger, uten å informere meg. Jeg fikk stoppet dette, men stusset virkelig over praksisen.

Så denne uka, kom det som fikk begeret til å renne over for min del. Da mottok jeg en tjukk konvolutt i posten fra NAAF. Innhold: skrapelodd til 30 kroner stykket og innbetalingsgiro på 180 kroner. Noe jeg selvsagt aldri har bedt om.

Det fulgte med brev også adressert til Kjære medlem i NAAF, osv, osv. Helt nederst i brevet står det:

Om du ikke har anledning til å støtte oss denne gangen så ber jeg deg om vennligst å returnere alle loddene i vedlagte ferdig frankerte servicekonvolutt.

Til tross for at jeg sympatiserer med foreningens hensikt og arbeid - dette gidder jeg ikke lenger! Jeg oppfatter dette som agressiv pengetigging. Frekt og upassende!

Jeg returnerer selvsagt skrapeloddene, og i den frankerte servicekonvolutten kommer det også til å ligge en utmeldelse. Grr.

Svenske politikere har faktisk en del å vise til m.h.t. konkret klimapolitikk. Mens Norge kjøper god miljøsamvittighet i utlandet, har svenskene gjennomført konkrete tiltak i flere år allerede. Ære være Sverige for det!

Men alt er ikke perfekt over kjølen heller. SVT har laget et tankevekkende TV-program med tittelen Klimadebattens heliga ko. Der ser vi at at svenske politikere har svært dårlig kunnskap om landbrukets enorme klimautslipp. Og som vanlig når når landbrukets interesser står på spill - alle er ikke interessert i at kunnskapen skal spres heller.

TV-programmet fokuserer særlig på klimaeffekten av kjøttproduksjonen. Du kan se det fra hjemmesiden til Framtiden i våre hender.

Under krigen dyrket nordmenn poteter i hagen og det oppsto til og med et nytt ord, villagris. Som navnet antyder, dette var en gris som folk i villastrøk skaffet seg, og kanskje holdt i kjelleren.

Nå dukker et lignende fenomen opp i det moderne USA. The Wall Street Journal har laget denne reportasjen fra småbyen Boulder, Colorado:

Men reportasjen forteller lite om hvilken motivasjon som driver de nye “villajordbrukerne”. Er dette et uttrykk for større økologisk bevissthet i befolkningen? Har det sammenheng med de økonomiske nedgangstidene i USA, eller finnes helt andre Ã¥rsaker?

Norske kommuner har ikke lenger lov til å deponere våtorganisk avfall på søppelfyllinger. Årsaken er at dette avfallet utvikler metan-gass som er en 20 ganger mer virksom drivhusgass enn CO2.

Det våtorganiske avfallet består for en stor del av mat vi kaster, og dette utgjør faktisk over 30-50% av avfallet som kastes av private husholdninger.

Bare et fåtall norske kommuner har idag innført ordninger for utsortering og kompostering av slikt avfall. I min egen kommune, Bærum, går våtorganisk avfall rett i restavfallet. Siden deponering er forbudt, er løsningen å brenne avfallet. På østlandet er det ikke mange forbrenningsanlegg å velge mellom. Bærum har valgt å bli kunde hos Frevar i Fredrikstad.

Så hvis jeg kaster en matrest i søpla hjemme, sendes den 12 mil avgårde med søppelbil Fredrikstad. Der sendes matresten inn i en forbrenningsovn som har til formål å produsere varme. Men våtorganisk avfall virker selvsagt bremsende på forbrenningsprosessen, og dermed får behandlingen av matresten flere negative miljøeffekter:

* Klimautslipp og forurensing ved transport
* Minsket varmeeffekt i forbrenningsanlegget
* Nyttig kompost går tapt

Noen norske kommuner har fått til et bedre system enn dette for flere år siden. I rettferdighetens navn skal det sies at Bærum også utreder alternativer. Men det går ikke akkurat fort! Denne uka valgte kommunepolitikerne å utsette saken igjen.

I mellomtiden, hva kan privatpersoner gjøre for å minske problemet? Kaste mindre søppel, selvsagt! Folk med egen hage kan også bidra ved å kompostere avfall selv. Bærum kommune på sin side, tilbyr gratis kurs, og lokker med lavere renovasjonsavgift for innbyggere som inngår skriftlig avtale om hjemmekompostering.

Her på Frevar i Fredrikstad havner matavfall fra Bærum.

Metangass er en drivhusgass som er 20 ganger mer potent enn CO2. Enorme mengder metan er lagret i permafrosten, blant annet i Sibir. Et vitenskapelig skrekkscenario har lenge vært at permafrosten skal smelte, og dermed frigi store mengder metan.

Nå mener russiske polarforskere å kunne påvise at denne prosessen er i gang. I tillegg til områdene på land, er store mengder metan lagret i den frosne sjøbunnen nord for Sibir.

Forskeren har målt konsentrasjoner av drivhusgasser på opptil 5 ganger normalt nivå i luften over sjøen ved Sibir. Det er også målt forhøyde konsentrasjoner av metan så høyt som 1800 meter over bakken.

Dersom permafrosten i Sibir virkelig smelter, regnes dette som et mulig ‘tipping point’, altsÃ¥ starten pÃ¥ en selvforsterkende prosess som blir umulig Ã¥ stoppe.

Bilde fra Spiegel Online: Elven Lena munner ut i Polarhavet nord for Sibir. Satelittbilder viser at metankonsentrasjonen er uventet høy.

Les hele artikkelen i Spiegel Online.

Nyhetene er full av historier om forurensning og økologiske problemer. Desto bedre å høre en helt annen historie. Den handler om en fattig mexicansk bonde og hans lokalsamfunn. Regionen Mixtec er dominert av fattigdom, miljøproblemer, tørke og jorderosjon. Distriktet er blant Mexicos største eksportører av emigranter til Nord-Amerika.

Men den selvlærte bonden Jesús León Santos har forstått ett og annet om økologi, og han har fått med seg lokalsamfunnet for å gjøre noe med miljøproblemene. Helt siden 80-tallet har lokalbefolkningen demmet opp vann, plantet skog, og dyrket lokal mais på økologisk vis. Resultatet er stadig voksende oaser av liv i det tidligere så ødelagte landskapet.

Ødeleggelsene ble forøvrig forårsaket av trehugst langt tilbake i tid. Siden fulgte uttørking og ekstrem jorderosjon.

Den flotte miljøinnsatsen blir nå belønnet med San Fanciscos Goldman Environmental Prize, verdt 150.000 dollar.

Se en 5 minutters video om Jesus. Eller les mer her.

Prisvinner: Jesús León Santos